Pus til besvær!

Vi har alle våre preferanser. Om kategorien er TV-serier, idrettshelter eller politikere, så har vi våre favoritter. Men om jeg heier på RBK eller Stabæk, om jeg er SV-er eller Ap-er, om jeg liker kjøttkaker bedre enn fiskeboller, om jeg synes seilersko er kulere enn tennissko (stemmer ikke altså), så lager vi sjelden for mye ståhei og bråk ut av det. OK, du heier på Brann, jeg på LSK, men vi kan fortsatt ha det hyggelig sammen (til dels i alle fall, med mindre du heier på Lyn og jeg Vålerenga...). Og om jeg synes Siv Jensen er håpløs, mens du digger henne, og jeg digger Jens Stoltenberg, men ikke orker Siv Jensen, så kan vi vel likevel leve sammen i harmoni, eller? Føre en noenlunde ok samtale, hæ?

Jeg tror vi kan det. Voksne. For og med barn kan situasjonen være en annen. Min to år gamle datter har sine favorittbleier. Og nå er det ikke snakk om bleiemerke, for den er klar: Mamma kjøper kun Pampers. Så ulike bleiemerker er hun ikke blitt eksponert for. Nei, denne favoriseringen dreier seg om bleiene i selve Pampers-pakka her i Singapore. Pampers Easy Up. 28 pax. 11-14 kilo. Så langt, så greit. Men hør: halvparten av bleiene er barnevennlig dekorert med (på forsiden, ja, for det er faktisk en fasit på hva som er foran og bak på bleier) en bamse og en elefant som leker i sanda og (på baksiden) den samme elefanten som vasker seg. Fint. Men så den andre halvparten: foran ser vi den samme elefanten i senga si, med en LITEN PUSEKATT i armkroken. Bak: Elefanten har sovna, med LILLE PUSEKATT i armkroken. Og så har vi da problemet: min datter – som da selvsagt har arvet det meste av personligheten fra meg – skal ikke ha bleiehalvdel 1. Bamse (hun: ”bassi”) og elefanten er not, elefanten og pus er hot. Parolen er: Ingen mjau, ingen bleie. Slik går samtalen mellom stor og liten ved bleieskift:

Stor: Amanda, du må skifte bleie.
Liten: ”Mjau!” (kommando).
Stor: No more maju, det er tomt for mjau.
Liten: ”Mjauuuu!” (mer kommanderende)
Stor: No more, det er tomt.
Liten (griner): ”Mjaaaauuuu!! No bassi”
Stor: Jamen, det er tomt for mjau. Seeee, bassi er også fin!
Liten (hyler, griner, sparker, slår, gjerne liggende på golvet, tårene spretter): ”No bassi!!!!!! Mjaaaaau!”.

Ikke misforstå meg – jeg elsker katter. Men Pampers-katten, den kan du få billig av meg!
Så: noen som vil bytte bamse og elefant mot elefant og pus?

Chartertur no more!

Vi har unnagjort to år i det fjerne (?) Østen. Om to og en halv uke er dette historie:

Singapore Flyer
Singapore sling
Orchard Road
Dempsey Hill
Sam's Early Learning Centre
Sentosa
Sommer og sol all year round
Shorts, bikini og kjoler
Svømmebasseng, grillpits og lekeplass rett utenfor døra
Hjemkjøring av matvarer
Billig taxi
Enda billigere kollektivtransport
Kort flytid til verdens herligste destinasjoner
154 tv-kanaler
Gasskomfyr
Knøttliten stue
Toyota Altis
Starbucks
Vivo City
Kranglete huseiere
Kvitteringer samlet de siste to år
En gul Phillips støvsuger
Aircondition
Høy luftfuktighet
Karaoke
American Idol non-stop

Om to og en halv uke er dette vår nye, gamle hverdag:

De fire årstider

En nydelig treroms med sjøutsikt på Fornebu

Kriseprosjektet i Rolfsbukta

Slekt og venner

Nye jobber (?!)

Mer tid; normale arbeidsdager

Dompapp

Nedsnødd terrasse

Nye senger (for stor som liten)

SingStar3 (kommer med containeren)

Passat

Nye småmedlemmer i vennekretsen (to født, fire nye kommer i april/mai/juni)

Konklusjon: Singapore er en fantastisk by/stat/nasjon, men ingenting slår Oslo. En stor takk for oss til nasjonens levende legende, Mister Lee Kuan Yew:-)