Hjerter fra bestemor

Forrige uke kom det pakke i posten fra bestemor. Inni lå gave til alle sammen: bursdagsgave til Hanne (takk for øredobbene), rosa slips til Vegar (takker og bukker, han også) og tunika og tights med hjerter til Amanda.

Sykedager

Det har vært to tøffe uker for Amanda. Fredag 13. (ja...) våknet Trulsa opp med feber. Mamma ringte barnehagen, sa "blir hjemme i dag, sikkert tenner, ses mandag". Men mandag var ikke Amanda noe bedre, så tirsdag dro vi til Doktor Siva. Bronkitt, sa han. Så ble det antibiotika, og allerede torsdag var Amsen i fin form igjen. Barnehage torsdag og fredag. Men: feber igjen søndag ettermiddag (39.4). Mamma ringte Siva'n mandag; trolig et nytt virus, sa han. Oki. Onsdag var det tilbake til Siva, denne gangen med øyekatarr. Men feberfri onsdag og torsdag.

Fredag kom feberen igjen. Mamma truer med ny runde hos Siva'n mandag. Poor thing.

Likevel: To uker med sjukdom og hjemmeværen for minsten i rypeflokken betyr ikke nødvendigvis stillstand i huset. Amanda har benyttet "fridagene" til å lære seg nye kunster - deriblant donedtrekker'n. Det gjelder å snike seg inn på gjesteramma før mamma ser det, klatre opp på lokket og hive seg over og trykke ned til det er tomt for vann. Men da har mamma allerede kommet...

Andre aktiviteter disse sykedagene har vært full rulle med store og små biler, kose-kose med dokke Lotte, omsorg for dyrene i Afrika (kamelen pappa hadde med seg hjem fra Dubai i fjor), vaskemaskinkontrollering og kassestabling:

Gymboree - en skal tidlig krøkes

16 måneder og treningsnarkoman! Neida, så alvorlig er det ikke. Men her nede er Gymboree en hit blant de minste. Fra før man kan krabbe, kan man starte på gymmen. Amanda startet da hun var 10 måneder. Krabbet gjorde hun, men de første stegene var ennå ikke tatt. Plutselig løp ukene, og Amsen både gikk, løp og klatret. Og da ble det moro på gymmen!

Sklie, klatrestativer, trehest, tunneler - you name it! Rett og slett moro for liten og stor. Gymmen er forresten pappa og Amsens aktivitet - mamma får kun delta hvis papsen er på båt.

Lokfører'n

Singapore er særs barnevennlig, og tut-og-kjør finner man på de fleste shoppingsentrene (sa jeg at byen har 150 sådanne??). Amanda stortrives på Thomas-toget som er plassert i 2. etasje på shoppingsentret borti gata her. Det er selvsagt utrolig kjipt å lette på stumpen og overlate styringa til andre.

Bestevenner

Amanda var rask med å få seg venner da vi flyttet til Singapore. Bestisene er Ole og Ina. Trekløveret fra det kalde nord (Oki, Ina er halvt fransk) har slått ihjel mange timer sammen. Du vil nok komme til å lese mer om og se mer av den banden her på bloggen.

Voila!

Vi skriver 23. mai 2008, og erkjenner at det er over 6 måneder siden vi ga lyd fra oss her (skamfullt). Og hva har så vi gjort siden sist? Vi har feiret: vi har feiret jul i Thailand, vi har feiret 1-årsdag (på sykehus riktignok...), vi har feiret 32-årsdag (eller, feiret vi?) og vi har feiret 17. mai. Vi har hatt besøk fra hjemlandet, vi har vært hjemme i Norge, vi har hatt mer besøk fra hjemlandet. Og ellers: Vi har gymmet, vi har barslet, vi har shoppet, vi har badet, vi har spist mye god mat, vi har gått på huet ut av senga (igjen, ja). Og: Vi har begynt i barnehage!! DET er herlig det, for liten og stor. Etter en - som forventet - litt treg start, koser nå liten seg veldig i Sam's. Og mamma koser seg og har begynt å tenke at hun vil bruke huet igjen... Vegar er på voyage (jobb - båt - Kina) på fjerde uka , og etter å ha fått nei for innreise i Kina, er matrosen og co. nå på vei hjem til Singapore.

Fortsettelse følger ...

Long time, no see

6 måneder er gått siden sist jeg skrev på bloggen. Jeg lover bot og bedring, om enn ikke akkurat i dag...
Her følger en kort oppdatering fra down under:
Amanda er blitt 9 måneder, og har høynet aktivitetsnivået til rødt! Krabber, reiser seg opp, er opptatt med å stikke hodet inn i vaskemaskina, leker med stolene under bordet, står i senga i stedet for å ligge.
Mor er busy med mammating, pappa er busy med jobb, familie og golf.
Dagene går altså fortsatt med til lek og moro, for liten og stor.

To be continued...