Tre år og lesekyndig

Alastair Shee (3) velger selv hva han vil spise når han og familien er på restaurant. De fleste treåringer gjør vel det, sier du. Vel, det er en viktig forskjell. Alastair kan lese ut av menyen hva han vil ha. Mens de fleste på hans alder i vårt hjemland Norge knapt har lært seg ABC, kan treåringen fra Singapore lese enkle ord og slik forstå hva som står skrevet i menyen. Og oppskriften? – Jeg begynte å lese for ham da han var tre måneder, sier Alastairs mor, Vanessa.

Historien, som omtales i Straits Times, hovedavisa her i Singapore, er ikke enestående. I Singapore. Og nettopp det er mamma Vanessa klar over: – Jeg gjorde det for å gi ham et godt utgangspunkt siden konkurranse er veldig viktig i Singapore”. Slik er Alastair et mønsterbarn for byen med et innbyggertall tilsvarende Norges befolkning, men med et flateinnhold som utgjør mindre enn 1/3 av Vestfold fylke, Norges minste i utstrekning. For jo tidligere barnet kan lese, jo bedre barnet kan lese, dess større er sannsynligheten for at barnet vil like å lese. Og lesing er som kjent et viktig utgangspunkt for opparbeidelse av kunnskap. Og kunnskapsrike står meget høyt på bystaten Singapores liste over ønskede borgerattributter – som tilfellet også er for andre land.

”Utdannelse gjorde Singapore til en suksesshistorie”, heter det i Singapore in a Nutshell, en god og oppdatert bok. ”Utdannelse i Singapore er ikke for moroskyld”, heter det videre, ”Det har vært hovedinstrumentet i nasjonsbyggingen, i å forme holdninger og verdier og i å galvanisere samfunnsendringer”. Sist, men ikke minst, utdannelse sikrer at Singapore opprettholder seg selv som en moderne, teknologisk, høyinsdustrialisert og finansielt sofistikert nasjon.

Singapore, som er Sør-Øst Asias største havn og ledende handelssentrum, har fire offisielle språk: engelsk, kinesisk (mandarin), malayisk og tamil. Språkutdannelsen oppfattes som en viktig ingrediens i et mulitinasjonalt samfunn, et viktig verktøy for nasjonsbygging og økonomisk suksess. Engelsk er arbeids- og administrasjonsspråket. På skolene er det obligatorisk med undervisning i morsmål i tillegg til i engelsk. Og tospråkligheten påstås å gi Singapore en stor fordel framfor andre nasjoner. Og evnen til å kunne snakke både engelsk og kinesisk fra en er liten, kan selvsgat ikke sies å være noe annet enn en stor fordel i en høyteknologisert, moderne verden. Det hevdes samtidig at flere og flere studenter viser interesse for og evner til å kunne snakke nok et språk. En rekke skoler – og barnehager – tilbyr da også sine barn, elever og studenter undervisning i malayisk og tamil.

I barnehagen der min 16 måneder gamle datter går, begynner de systematisk å lære alfabetet og engelske ord når de starter i den store gruppa (fra de er 18 måneder). Den 2 ½ år gamle sønnen til en norsk venninne her nede, som går i samme barnehage som min datter, kan allerede hele alfabetet (på engelsk). Og han kan stave – på engelsk – det som måtte stå skrevet på trøya di, om det så er MANGO eller NORWAY. Men også kinesisk er en viktig bestanddel i hverdagen til de ”store” barnehagebarna her nede. Det synges og leses for på kinesisk. Det bør nevnes at det er minst like mange kinesiskættede som engelskættede (eller utenlandske, for eksempel norske) barn i barnehagen.

Også de aller minste borgerne skal tidlig krøkes. Foreldre med spebarn går på kurs for å opparbeide leseferdigheter alt fra barna er 2-3 måneder, heter det i Straits Times. Flashcards, bøker og DVDer er sentrale hjelpemidler på slike kurs. Andre sverger til den såkalte shicida-metoden, hvor aktiviterer som utvikler barnas hukommelse, kreativitet og evnen til å regne raskt tilbys. Kurssentrene har visstnok lange ventelister og foreldre skriver seg på lister flere måneder før barnet er født. Tolv leksjoner, med en time og 15 minutters varighet hver gang, koster 745 singaporeanske dollar eller 2800 kroner.

Er dette noe for Norge?

Hjerter fra bestemor

Forrige uke kom det pakke i posten fra bestemor. Inni lå gave til alle sammen: bursdagsgave til Hanne (takk for øredobbene), rosa slips til Vegar (takker og bukker, han også) og tunika og tights med hjerter til Amanda.

Sykedager

Det har vært to tøffe uker for Amanda. Fredag 13. (ja...) våknet Trulsa opp med feber. Mamma ringte barnehagen, sa "blir hjemme i dag, sikkert tenner, ses mandag". Men mandag var ikke Amanda noe bedre, så tirsdag dro vi til Doktor Siva. Bronkitt, sa han. Så ble det antibiotika, og allerede torsdag var Amsen i fin form igjen. Barnehage torsdag og fredag. Men: feber igjen søndag ettermiddag (39.4). Mamma ringte Siva'n mandag; trolig et nytt virus, sa han. Oki. Onsdag var det tilbake til Siva, denne gangen med øyekatarr. Men feberfri onsdag og torsdag.

Fredag kom feberen igjen. Mamma truer med ny runde hos Siva'n mandag. Poor thing.

Likevel: To uker med sjukdom og hjemmeværen for minsten i rypeflokken betyr ikke nødvendigvis stillstand i huset. Amanda har benyttet "fridagene" til å lære seg nye kunster - deriblant donedtrekker'n. Det gjelder å snike seg inn på gjesteramma før mamma ser det, klatre opp på lokket og hive seg over og trykke ned til det er tomt for vann. Men da har mamma allerede kommet...

Andre aktiviteter disse sykedagene har vært full rulle med store og små biler, kose-kose med dokke Lotte, omsorg for dyrene i Afrika (kamelen pappa hadde med seg hjem fra Dubai i fjor), vaskemaskinkontrollering og kassestabling:

Gymboree - en skal tidlig krøkes

16 måneder og treningsnarkoman! Neida, så alvorlig er det ikke. Men her nede er Gymboree en hit blant de minste. Fra før man kan krabbe, kan man starte på gymmen. Amanda startet da hun var 10 måneder. Krabbet gjorde hun, men de første stegene var ennå ikke tatt. Plutselig løp ukene, og Amsen både gikk, løp og klatret. Og da ble det moro på gymmen!

Sklie, klatrestativer, trehest, tunneler - you name it! Rett og slett moro for liten og stor. Gymmen er forresten pappa og Amsens aktivitet - mamma får kun delta hvis papsen er på båt.

Lokfører'n

Singapore er særs barnevennlig, og tut-og-kjør finner man på de fleste shoppingsentrene (sa jeg at byen har 150 sådanne??). Amanda stortrives på Thomas-toget som er plassert i 2. etasje på shoppingsentret borti gata her. Det er selvsagt utrolig kjipt å lette på stumpen og overlate styringa til andre.

Bestevenner

Amanda var rask med å få seg venner da vi flyttet til Singapore. Bestisene er Ole og Ina. Trekløveret fra det kalde nord (Oki, Ina er halvt fransk) har slått ihjel mange timer sammen. Du vil nok komme til å lese mer om og se mer av den banden her på bloggen.

Voila!

Vi skriver 23. mai 2008, og erkjenner at det er over 6 måneder siden vi ga lyd fra oss her (skamfullt). Og hva har så vi gjort siden sist? Vi har feiret: vi har feiret jul i Thailand, vi har feiret 1-årsdag (på sykehus riktignok...), vi har feiret 32-årsdag (eller, feiret vi?) og vi har feiret 17. mai. Vi har hatt besøk fra hjemlandet, vi har vært hjemme i Norge, vi har hatt mer besøk fra hjemlandet. Og ellers: Vi har gymmet, vi har barslet, vi har shoppet, vi har badet, vi har spist mye god mat, vi har gått på huet ut av senga (igjen, ja). Og: Vi har begynt i barnehage!! DET er herlig det, for liten og stor. Etter en - som forventet - litt treg start, koser nå liten seg veldig i Sam's. Og mamma koser seg og har begynt å tenke at hun vil bruke huet igjen... Vegar er på voyage (jobb - båt - Kina) på fjerde uka , og etter å ha fått nei for innreise i Kina, er matrosen og co. nå på vei hjem til Singapore.

Fortsettelse følger ...